Du er ikke et uhell

januar 20, 2012

Noen ganger kan man føle seg som et håpløst tilfelle av  menneskeheten. Det kan føles som om det virkelig ikke er noen vits i at akkurat du driver å spankulerer rundt på denne jorden.  Kanskje var du ikke ønsket av foreldrene dine, kanskje skulle du bare vært en flekk på et laken. Kanskje klarer du ikke å prestere alt du skulle ønsket, ting går bare på tverke , skoler, studier, jobb, familie, you name it. Kanskje du er såkalt “defekt” i samfunnets øyne, kromosonfeil, blind, dysleksi, ad/hd, døv, langsynt, lam …. listen kan gjøres uendelig lang. Da er det fint å vit at du er den du er for en grunn, du er ikke defekt, du er ikke et uhell.

You are who you are for a reason.
You’re part of an intricate plan.
You’re a precious and perfect unique design,
Called God’s special woman or man.

You look like you look for a reason.
Our God made no mistake.
He knit you together within the womb.
You’re just what He wanted to make.
The parents you had were the ones He chose,

And no matter how you may feel,
They were custom-designed with God’s plan in mind,
And they bear the Master’s seal.

No, that trauma you faced was not easy.
And God wept that it hurt you so;
But it was allowed to shape your heart
So that into His likeness you’d grow.

You are who you are for a reason,
You’ve been formed by the Master’s rod.
You are who you are, beloved,
Because there is a God!

-Russel Kelfer-

Jeg leste en gang noe noen hadde sagt eller skrevet. Jeg husker ikke hvem det var, eller hvordan ordlyden var.

Alle er rare, i større eller mindre grad. Livet er rart. Når vi finner noen, hvis rarhet er kompatibel med vår rarhet, så slår vi oss sammen med dette vedkommende, og kommer i en tilstand av gjensidig tilfredsstillende rarhet – og kaller det kjærlighet – ekte kjærlighet.

Jeg liker tankegangen

Jeg har tenkt

januar 16, 2012

Jeg har tenkt litt på det å tenke for mye på noe. Kanskje har jeg tenkt litt for mye på det å tenke litt for mye på noe, når jeg tenker etter.

Jeg er ikke fan av nyttårsforsetter. Nederlaget når man ikke klarer å følge forsettene opp kan føre til at man endre opp med å gjøre mer av det man ville slutte med enn man gjorde i utganspunktet, eller mindre enn man gjorde i utgangspunktet av det man tenkte å gjøre mer av. Løsningen kan være å formulere seg i runde ordelag, “på sikt skal jeg…”, men da forsvinner kanskje poenget.

Men, tilbake til poenget, over-tenkning kan ødelegge deg. Jeg tror det sjelden er sunt å gå rundt å kverne på noe i sitt eget hode. Det ødelegger sitasjonen, vrir ting rundt, får deg til å bekymre deg og gjør alt mye verre enn det egentlig er. Å reflektere over ting er lurt, men det gjelder å finne den hårfine grensen der man har tenkt nok og vridd og vendt på ting tilstrekkelig. Noen mener at det er en typisk jente-greie å overtolke og overtenke, men jeg tror det av og til kan være en typisk menneske-greie.

Uansett så har jeg planer om å bli flinkere til å ikke over-tenke ting og situasjoner, og heller prate med noen om det, for å komme ut av idiotiske og uriktige spiraler og tankemønstre. Ikke fordi at det er et nytt år og nye muligheter, men fordi jeg tror det er en lur ting å gjøre.

Det er bare grusomt

juli 23, 2011

Det er motbydelig. Over åtti ungdommer slaktet ned. Det er ikke til å legge skjul på at de ble massakrert for det de sto for og trodde på. Ikke fordi de var et enkelt mål men fordi de stod for alt det som den forskrudde terroristen har lagt for hat. AUFere måtte igår betale den høyeste prisen noen noengang i Norge har måttet betale for sin overbevisning. Tanker, bønner og medfølelse går til kjente og ukjente; de som er døde, de som overlevde og deres nærmeste.

Jeg blir kvalm av å lese kommentarer skrevet av nordmenn som ser opp til denne forbryteren. Som lovpriser ham og er imponert over hva han fikk til. Det er ikke noe imponerende over det å massakrere ungdommer som kjemper for samhold og demokrati.

Jeg blir skremt. De samme menneskene som igår ropte at alle muslimer måtte ut av landet, roper idag etter dødsstraff for terroristen. Skaper vi et slik samfunn vinner han. Vi kan gjerne hate holdningene og handlingene hans, men vi skal ikke skape et kaldere og mer lukket samfunn. Mer demokrati og mer åpenhet og toleranse skal vi ha.

Akkurat nå så bare håper jeg for de jeg kjenner og ikke kjenner, at de som enda er savnet skal komme til rette, at de som ligger på sykehus skal klare seg og at alle overlevende og pårørende skal klare å leve i hverdagen igjen.

Det er ikke drøm eller fantasi. Det et virkelighet og det er grusomt.

En Diamant

mai 16, 2011

Diamanten er hard. Den er så kvass at du kan kutte glass med den. Det er fort gjort å skjære seg på den selv om verken du eller diamanten ville det slik. Men sår gror. Diamanten er eksklusiv og kostbar. Diamanten er sta, vanskelig og kranglete. Tråkker du på diamanten eller prøver å holde den fast så bare spretter den unna.

Men når lyset reflekteres i diamanten og den smiler mot deg så er det så vakkert at du blir forført.

En rusomsorg som tar utgannspunkt i at one size fits all er dømt til å mislykkes. Alle er forskjellige og alle har ulike behov og ønsker. Det er et bedre utgangspunt. Det må ikke være behandlingen som skal stå i fokus, det må være det enkelte mennesket.

Det må jobbes mer systematisk med rehabilitering enn hva det gjøres idag. Ideelt sett skal målet være et medikamentfritt liv. Ikke et liv på metadon eller subutex. (Jeg har mange tanker rundt metadon og subutex, de får komme ved en senere anledning.) Et medikamentfritt liv er svært krevende, nettopp fordi at den enkelte rusavhengiges utgangspunkt, ønsker og mål er veldig forskjellige.

Man vil aldri klare å rehabilitere noen ut i fra et helseperspektiv alene.

Rehabilitering er den prosessen som foregår for at en pasient med erhvervet  sykdom/skade/funksjonsnedsettelse skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering omfatter slik både tiltak i forhold til medisinsk/fysikalsk behandling, deltakelse i fritidsmiljø og arbeidsliv/utdanning. (wikipedia)

Mens noen skal rehabiliteres til det livet de engang hadde, er ikke dette tilfellet for alle. For noen så betyr det at man skal få et liv man aldri har hatt, og dette er krevende. Det er nødvendig med et dynamisk og mangfoldig tilbud som tar høyde for de behov og  ønsker som enkeltmennesket måtte ha.

ungdom har ikke de samme behovene som voksne, selv om de har, eller er i ferd med å utvikle et alvorlig rusproblem. Opiatavhengige som lever på gata trenger andre tilbud enn de som ikke gjør det. Disse har også en høy risiko for helseskade og død. Personer med dobbeltdiagnoser trenger et helhetlig tilbud som tar høyde for at de ulike vanskelighetene har tilknytning og påvirker hverandre. Kvinner, og spesielt gravide kvinner trenger et annet tilbud enn menn.

One size fits nobody. Det er på tide at man får en forståelse for det, og handler deretter

Jeg vil samtidig oppfordre deg til å følge med på Rebekka Rossland, kandidat til bystyret i Bergen, og som har et hjerte som virkelig brenner for de rusavhengige

”Rapport Strykemner” tar utgangspunktet i emner med flere enn 100 oppmeldte studenter som over en treårsperiode (2007-2009) har en strykprosent på over 20. Det blitt identifisert 42 slike emner ved NTNU.

Strykprosenten i fellesemnet Matematikk 1 er på 21,5 prosent. Faget er tatt av over 1600 studenter i perioden. I Matematikk 2 (1473 studenter) er andelen stryk på 29 prosent. Matematikk 4D (193 studenter) og 4N (115 studenter) har en strykprosent på henholdsvis 34,3 og 32,7 prosent.

Den totale strykprosenten ved NTNU i den undersøkte perioden er 8,9 prosent.

Det er ikke slik at høy strykprosent alltid kan forklares med at den faglige standarden er for høy. Det kan like gjerne skyldes dårlige og lite pedagogiske undervisningsmetoder, eller mangelfull studieteknikk.

Likevel så blir det for enkelt å skylde på at studentene har for dårlig studieteknikk. I matematikk 1 kan dette kankskje være tilfellet, siden dette er det første tunge faget de fleste sivilingeniørstudenter møter på NTNU. I f.eks matematikk 4 kan man ikke lenger skylde på studieteknikk for da har studentene både fått bedre studieteknikk og bedre kunnskap, men tallene viser tvert i mot at flere stryker. Jeg tror ikke at 400 stk ikke har øvd nok.

Man kan selvfølgelig spørre seg selv om fagene er for vanskelige. Kanskje er de det. Hadde NTNU fått ressurser til det kunne man delt opp studentene i mindre grupper og fått til et bedre tilpasset undervisningsopplegg. Jeg tror dette ville senket strykprosenten betraktelig. Men, alt koster penger.

I et større perspektiv er høye strykprosenter dårlig samfunnsøkonomi. Stryk er dyrt for studentene og dyrt for NTNU

Dvalemodus

mai 2, 2011

Enkelte dager er det som om all futten bare har runnet ut av meg. Alt jeg egentlig har lyst til er… ingenting. Selv om jeg egentlig har veldig mye å gjøre, spesielt nå når eksamen nærmer seg med stormskritt. På en slik dag er jeg skikkelig giddalaus. Idag er en slik dag, sola skinner og fuglene kvitrer, mens jeg sløver i en slags dvalemodus eller som om noen har fjerna batteriene mine. Samtidig er det litt godt også, om ikke skikkelig digg, å noen dager bare gjøre ingenting.

tenke nytt?

april 27, 2011

Stakkars stakkarer. Det er holdninga mange møter. Kom hit du så skal vi sy puter under armene dine. Mange puter. Så mange du vil og enda en god del til. Putene gjør kanskje at du, den stakkaren du er, ikke kommer deg noen vei selv. Du har det så fælt, det er så synd på deg- åsså alt som du har opplevd da! Kom her du, så skal du få piller og diagnoser du kan bruke når du møter motgang. Så kan vi jo uføretrygde deg kanskje? Så kan du sitte der i ensomheten å deppe og synes synd på deg selv, hadde ikke det vært noe? Eller så kan du få komme å prate litt en time i uka da, sånn på sikt, for vi har ikke kapasitet til stakkars deg akkurat nå.

Selvfølgelig skal man hjelpe de som trenger det, men noen ganger er det ikke sikkert at den hjelpen man kommer med egentlig hjelper. Kanskje må man tenke nytt?

Å være sterk

april 2, 2011

Å være sterk er ikke å hoppe lengst eller løfte tyngst. Å være sterk er ikke å alltid ha rett, eller å alltid vite best.

Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest, slåss for noe man tror på selv om man ikke har flere krefter igjen, se sannheten i øynene – selv om den er hard.

Ukjent

I Will Rise

mars 29, 2011

whcmn nmsanmp! Yeah!

Kjernekraft-katastrofe. Frykt. Redsel. Radioaktiv stråling.  Hiroshima. Tsjernobyl. Fukushima.

Det hadde gått 25 år uten noen alvorlige ulykker. Japanske kraftverk var sikre mot jordskjelv, men de var ikke Tsunami-sikre. Tsjernobyl førte til en så kraftig frykt hos folk at  de gamle kjernekraftverkene fikk forlenget levetiden sin, fordi man bygde ikke ut nye og  bedre kjernekraftverk.

Kjernekraftverk er kostbart å bygge, men energieffektivt i drift og så og si utslippsfri når det gjelder CO2

Finske kjernekraftverks design ville ha forhindret ødelagte reaktorer og strålingsskade . Finlands avfallsløsning innebærer at avfall lagres i kobbersylindre i stabile krystalliske bergarter opp til en kilometer under jorda. Dette skal være sikkert mot alt fra bomber til en ny istid.

Teknisk Ukeblad hadde nylig en oversikt over “dødsfall pr TWh” for ulike typer energiproduksjon. Dødsfall kommer av for eksempel eksplosjoner, lekkasjer, gruveulykker osv. Kjernekraft er langt fra den dødeligste energiformen. Kull, petroleum og bioenergi tar langt flere liv enn kjernekraft, vannkraft og vindkraft.

Olje: 35 ( dødsfall pr TWh produsert energi)

Kull: 25

Brunkull: 19

Torv og annen bionenergi: 12

Gass: 4

Kjernekraft, vindkraft og vannkraft tar så godt som null liv pr TWh produsert energi.

I kinesiske kullgruver døde det 2433 stk bare i 2010. OECD anslår at 960 000 mennesker døde av partikkelforurensing globalt i år 2000. Fossil energi får skylden for 30 % av dette. 13 000 mennesker dør årlig  av partikkelforurensingen som kommer fra USA’s kullkraftverk. Fra 1969-2000 døde tilsammen over 20 000 mennesker i forbindelse med oljeproduksjon.

Det har vært over 20 kjernekraftulykker med dødsfall. De mest kjente er Tsjernobyl i 1986 med 56 direkte dødsfall og ca 4000 kreftdødsfall, Mayak i 1957 der 200 mennesker døde og Windscale i 1957 hvor lagret Plutonium tok fyr og drepte 33 mennesker.

Jeg håper Fukushima kan bli et vendepunkt. At vi nå setter fart på forskning og utvikling mot en sikrere kjernekraftteknologi. At vi sprer kunnskap og skaper et mer realistisk bilde av hva kjernekraft egentlig er. At debatten blir mer nyansert, uten skrekkpropaganda. Verdens energiforsyning er avhengig av kjernekraft.

 

tilskuer

mars 6, 2011

Det er ikke alt man kan styre. Hva som skjer med andre, de rundt deg, de du er glad i, er det ikke alltid man kan gjøre noe med. Likevel rammes man fordi deres smerte blir ens egen smerte, man blir redd for å miste de man er glad i. Selv om man har oddsene på sin side kan det likevel være skummelt.

Jeg liker de tilfellene der man faktisk kan gjøre noe selv. Da kan man velge å ikke gjøre noe, men det er iallefall ens eget valg. Å bare kunne stå som en tilskuer, uten å egentlig kunne gjøre noe. Det suger

Mediebildet de siste dagene gjør at jeg har lyst til å fortelle om helten min. Min største inspirasjon, mitt store idol.

Nitten år gammel er han, helten min. Han ser alltid det gode i menneskene  rundt seg,  og han tolererer at du ikke er perfekt. Han ser gleden ved de små tingene i livet. Man kan lett se at han ikke liker at andre har det vondt.  Han er den beste lytteren jeg vet om, og han hører oppmerksomt på deg uansett hva du har på hjertet. Han er ikke noe matematisk geni og han kan heller ikke lese eller skrive, men han er den eneste jeg kjenner som har forstått hva livet egentlig handler om. Lillebroren min er den jeg elsker høyest av alt og alle.

Min lillebror er multifunksjonshemmet, han kan verken prate, gå eller gjøre ting du og jeg tar for gitt, likevel er han misunnelsesverdig og jeg er takknemlig for at han lever og kan vise meg hva som teller her i verden.

Jente i gul regnjakke

januar 29, 2011

Eg er ikkje så gammal
men det kjennest ut
som om eg
har vore her lenge
ganske kort pause
og det same som før har skjedd
det skjer igjen
ganske kort pause
og ein stad må ein jo vere
ganske kort pause
og no er eg her
ganske kort pause
og eg kan like godt
vere her
som nokon annan stad
ganske kort pause
for det går jo ikkje an
å ikkje vere nokon stad
ganske kort pause
alle må vere ein stad
Det går ikkje an
å ikkje vere nokon stad
Og så har eg vore her

Alle må vere ein stad

 

Jente i gul regnjakke- Jon Fosse (2009)

The healthy man

januar 20, 2011

 

The healthy man does not torture others. Generally it is the tortured who turn into torturers.

 

Carl Jung

En patetisk skapning.

januar 17, 2011

Noen ganger så lurer jeg på hva som er problemet mitt.
Hva som egentlig feiler meg.
Klokka er snart fire,
det er natt.
Og hva gjør Ellen?
Jo, Ellen koker gele.
Grønn.
Med kiwismak visstnok.
Nrk3 Svisj i bakgrunnen.
Hvem gjør det?
Jeg og whoknow?

Jeg liker ikke engang grønn gele.

Myter om AD/HD

januar 14, 2011

Den sjenerte og dagdrømmende jenta kan umulig ha AD/HD, det er jo bare hyperaktive gutter som har AD/HD.
AD/HD rammer både gutter og jenter. Gutter har 2-3 ganger større sannsynlighet enn jenter for å få en diagnose. Jenter kan ha mindre impulsiv og hyperaktiv atferd enn gutter, men det betyr ikke at AD/HD ikke forekommer hos jenter. For mange jenter og kvinner er AD/HD dessverre en skjult tilstand som ofte ikke blir diagnostisert.

Det kan være den dårlige maten barnet spiser som forårsaker AD/HD.
Spesialkost og færre tilsetningsstoff i maten hindrer ikke AD/HD. Hvis den generelle helsen ivaretas med tanke på mosjon, hvile og ernæring, kan det imidlertid bli enklere å takle symptomene på AD/HD.

Det er absolutt ikke mulig at hun har AD/HD! Hun har ingen problemer med å fokusere på ting hun ønsker å gjøre, for eksempel spille dataspill.
Personer som kan konsentrere seg noe av tiden, kan fortsatt ha AD/HD. Personer med AD/HD har problemer med å utføre de fleste oppgaver i perioder, men de (som mange andre) kan konsentrere seg om ting som interesserer dem og som de synes er stimulerende, for eksempel dataspill!

Personer med AD/HD er ikke like smarte som sine jevnaldrende, derfor må de vanligvis plasseres i spesialklasser.
AD/HD påvirker ikke de intellektuelle evnene. Personer med AD/HD er like smarte som andre. Symptomene gjør imidlertid at mange barn med AD/HD ikke presterer like bra på skolen som klassekameratene som ikke har AD/HD. Mange barn med AD/HD har også lærevansker, som håndteres med målrettede teknikker. De fleste AD/HD-barn klarer seg godt i vanlige klasserom, så sant de får passende tilrettelegging.

Det er enkelt; bare du begynner å ta medisiner, blir du bra.
Det finnes ingen behandling som kurerer AD/HD, men behandlingsopplegg som omfatter legemidler og/eller atferdsendringsteknikker, kan bidra til å takle symptomene. Flere tiår med forskning viser at for rundt 70 % av dem som har AD/HD, bedrer stimulerende legemidler mange av symptomene på AD/HD.

Det er bare en fase, han vokser det av seg.
Rundt 70 % av barn med AD/HD fortsetter å ha symptomer gjennom tenårene. Symptomer på hyperaktivitet ser ut til å minske etter hvert som barna vokser opp. Oppmerksomhetsproblemer varer imidlertid ofte inn i voksen alder. Voksne med AD/HD opplever vanligvis at symptomene minsker gradvis etter hvert som de blir eldre, eller at de bli mindre plagsomme fordi de har lært seg strategier for å takle dem.

Jeg kan ikke ha AD/HD; jeg er ikke hyperaktiv.
Hyperaktivitet er et symptom som ikke er tilstede hos alle som lider av AD/HD. Det finnes tre undertyper av AD/HD: hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv, hovedsakelig uoppmerksom og den kombinerte typen.

 

Så selv om man er jente som ikke alltid roper og skriker, som er i stand til å fokusere på noe inspirerende i en god stund, som aldri har vært i noen spesialklasse, men som presterer bra på et krevende studium på universitetet, så kan man likevel ha AD/HD.

 

Myte: “Fordi personer med AD/HD ikke er like smarte som sine jevnaldrende, må de vanligvis plasseres i spesialklasser.”
Fakta: AD/HD påvirker ikke de intellektuelle evnene. Barn med AD/HD er like smarte som andre barn. Symptomene gjør imidlertid at mange barn med AD/HD ikke presterer like bra på skolen som klassekameratene som ikke har AD/HD. Mange barn med AD/HD har også lærevansker, som håndteres med målrettede teknikker. De fleste AD/HD-barn klarer seg godt i vanlige klasserom, så sant de får hjelp fra foreldre og lærere som benytter seg av teknikker som positiv forsterkning, organisasjons- og studieteknikker samt stimulerende opplæringshjelpemidler.

Maria Amelie ble arrestert nå i kveld. Årets Nordmann. Du har kanskje hørt om, eller lest boka hennes “Ulovlig Norsk”.  Hun har bodd i Norge siden 2002, gjort det sterkt på vgs, fullført bl.a en master på NTNU, drevet masse med frivillighet osv. Papirløs, ulovlig.

Norske myndigheter vil ikke ha amnestiordninger som man finner i f.eks Sverige, Spania eller Nederland.

Kanskje bør det være en grense for hvor lenge noen skal bo i landet uten lovlig opphold?

Jeg synes det er helt feil at personer som Maria Amelie skal sendes ut av landet vårt. Det er uverdig, og det er lavmål. Jeg blir kraftig provosert!

Prinsipper

januar 12, 2011

 

Jeg har mange prinsipper, blant annet meninger om hva
jeg mener er riktig eller galt å gjøre. Det er veldig lett å
dømme andrehvis de ikke handler i tråd med mine prinsipper.
Jeg skulle virkelig ønske jeg med hånden på hjertet kunne si at
jeg med 100% sikkerhet ville fulgt mine egne prinsipper hvis
jeg kom opp i en skikkelig vanskelig situasjon.
Det kan jeg ikke si.

 

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.